Det er grytidlig morgen, og stille og rart inne på strikkeriet. Maskinene har fått hvile noen korte nattetimer før de skal i arbeid igjen. Lyset blir slått på, det samme blir kaffetrakteren inne på kantinen.

Etter en omgang med oljekanna blir én etter én av strikkemaskinene satt i gang. Sledene jobber seg sakte fra side til side, maske på maske, rad på rad. Etter en liten halvtime glir en ferdig rygg, et forstykke eller et erme ned under maskinene, og et nytt plagg fra Oleana er på gang.

Tråder skal festes

Første skiftet i strikkeriet starter klokka seks. I sjutiden begynner mange av de andre og komme. Alle de som skal sørge for at plaggdelene blir satt sammen til plagg, og de som skal klippe og sy skjørt, belter eller kåper av innkjøpt vevd stoff. Noen må kontrollere, noen må pakke, noen skrive fakturaer, noen vaske og noen passe butikken. Tråder skal festes – tusenvis av tråder. I løpet av disse årene har det blitt mange, mange millioner trådfestinger. Knapper og knapphull, damping og etikettsying – det er mye flid som er lagt ned.

Hendene jobber og maskinene summer

Det er godt å komme inn på salen. Her er det lyst, varmt og mange god morgen-smil. Vi kommer alle fra hvert vårt liv, hver vår virkelighet. Noen har sovet godt, andre dårlig. Noen har kranglet med maken, andre elsket. Barn har blitt kjørt, gamle foreldre har fått en telefon, og noen har kjent på ensomheten ved frokostbordet, men alle har vi klart å komme oss til fabrikken. Her er vi sammen i et arbeidsfellesskap. Vi ser mange fine produkter ta form, vi ler av de andres vister, trøster den som ikke har det så bra, beklager oss over en vond arm eller fryder oss sammen over godt salg eller dårlig vær. Tenker og planlegger, fantaserer, diskuterer.

Hendene jobber og maskinene summer. Folk utenfra kommer opp for å levere eller hente noe. De som skal på fabrikkutsalget, må gå gjennom hele salen og får gleden av å se hvordan plaggene blir lagd. Latteren sitter ofte løst, kommentarene kan være skarpe, men sjelden ondsinnede. Innimellom velger de som har anledning til det, å lukke seg inne med en lydbok eller radio på øret.

Maryanne, som er produksjonsleder, går rundt nesten hele tiden. Hun må være det beste eksempelet på det som på fint ledelsesspråk heter «management by walking around».

Dagen går, andre skiftet i strikkeriet kommer for å overta. Gradvis blir resten av gjengen ferdig. De går i gang med middagsplanlegging. Til slutt går de sist ankomne, og det er bare strikkerne på kveldsskiftet igjen. Klokka er blitt nesten elleve før strikkemaskinene får hvile og lyset igjen blir slukket.